En av de beste TV aksjonsfilmene på lenge

Jeg snakker ikke ofte begeistret om reklamefilm for tiden. Først og fremst fordi jeg synes det er et mindre interessant medium å diskutere med alt det spennende som skjer kreativt i de nye mediene. Men her er en film som virkelig grep meg. Etter Dinamos fantastisk nære og ekte kampanje for Leger uten grenser tenkte jeg at det blir lenge til neste gang vi får se noe så bra. NRK valgte sågar å kopiere kampanjen året etter. Men her forleden satt jeg som en helt vanlig intetanende forbruker og sløvet foran TV-skjermen. Og plutselig kom denne filmen. Rett på sak. Uten filter. Ikke regisssert. Nesten klisjemessige bilder (unnskyld uttrykket men når virkeligheten får wear out effekt, blir det sånn). Hva er det så som gjør at jeg blir så grepet. Jeg vet det ikke, før jeg leser om det i avisen dagen etter:Sivert Høyem! Musikken som følger filmen er så intens og så nær at jeg dras inn, og for første gang på lenge gjør virkeligheten vondt igjen. Sivert Høyem og Erik Poppes bilder i kombinasjon blir i all sin enkelhet en av de beste reklamefilmene for en TV aksjon noensinne. I tillegg er det mer enn en reklamefilm. Bruken av herr Høyem gir også økt PR effekt, og man har dermed sørget for å gjøre filmen mye større enn seg selv. Og dermed er vi straks over på en moderne tankegang også. Ikke la kommunikasjoene leve alene i sin egen kanal. Gjør den delbar (og da mener jeg ikke delbar i form av en knapp til Twitter og Facebook) men delbar som i verdt å dele, verdt å snakke om, verdt å skrive om. Slik jeg har gjort her. Kudos til teamet i Los for en veldig veldig bra jobb. Det er spennende å følge dere. Grattis til Erik Poppe som nok en gang viser at han er en mester i å kombinere musikk og bilde. Takk til Sivert Høyen for nok en fantastisk låt. Og lykke til alle i TV-aksjonen. Beklager at jeg ikke får gått med bøsse i år, vi er rett og slett ikke hjemme. Men jeg skal gi så det svir.